The Bible Software
bible.software › Forkynnaren › Forkynnaren 4 › Forkynnaren 4:1

Forkynnaren 4:1

Framleides såg eg på alle dei valdsverk som vert gjorde under soli. Det rann frå deim som leid, og ingen trøysta deim; valdsmenner bruka magt mot deim, og ingen trøysta deim.

Studentmållagsbibelen frå 1921

In The King James Version

So I returned, and considered all the oppressions that are done under the sun: and behold the tears of such as were oppressed, and they had no comforter; and on the side of their oppressors there was power; but they had no comforter.

In Context

2Då laut eg segja at dei avlidne, dei som alt hadde fenge døy, dei var sælare enn dei livande som endå er i live.

Read all of Forkynnaren 4

Cross References

Exodus 1:16«Kvar gong de hjelper ei hebraisk barnsengkona,» sagde han, «so skal de sjå i fødestolen: Er det son ho hev fenge, so drep honom! er det dotter, so må ho liva.»

Exodus 2:23Som no dagarne leid og tidi skreid, so døydde kongen i Egyptarland. Men Israels-folket sukka for trældomen og let ille, og naudropi deira steig upp til Gud.

Exodus 5:18Gakk no av og arbeid! Og halm fær de ikkje, men mursteinen skal de greida, talet fullt!»

Deuteronomy 28:48so skal du svolten, tyrst og klædelaus og aud for all ting tena fienden som Herren sender mot deg, og eit jarnok skal han leggja på din hals, til du vert kverkt.

Judges 10:7Då vart Herren brennande harm på Israel. Han slepte dei i henderne på filistarane og ammonitarne,

Job 6:29Vend um, lat ikkje urett skje! Vend um, enn hev eg rett i dette.

This Verse In Other Editions

King James VersionBíblia Portuguesa MundialLuther Bibel (Deutsch)Bible Louis Segond (Français)Библия (Русский)新标点和合本성경 (한국어)الكتاب المقدس باللغة العربية، فان دايكBibbia Diodati (Italiano)Kinh Thánh (Tiếng Việt)Biblia Cornilescu (Română)Polish Biblia Gdanska (1881)Statenvertaling (Nederlands)

Study Forkynnaren 4:1

Matthew HenryJamieson-Fausset-BrownAdam ClarkeJohn WesleyJohn CalvinKeil and DelitzschScofieldFamily Bible NotesGeneva Bible Notes (1599)
Forkynnaren 4Forkynnaren 4:2 →