Salmenes bok 88
1En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot; en læresalme av Heman, esrahitten.
2Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.
3La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!
4For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket.
5Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,
6frigitt som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd.
7Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.
8Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. Sela.
9Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.
10Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.
11Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? Sela.
12Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?
13Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
14Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.
15Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
16Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.
17Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.
18De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen. Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.